Camp Camp

338 5 0 Writer: Kick4L1fe av Kick4L1fe
av Kick4L1fe Følg Share
  • Del via e-post
  • Rapporter historien
Send Send til venn Del
  • Del via e-post
  • Rapporter historien

TO SUMMERER AGO


Haaaaayyy Neillll. ' Tabii med et i jager Neil for tusen gang.

Åh Tabii, sier han sarkastisk.

Hvorfor sa du det sånn? Neil, ærlig talt, hva skal jeg gjøre for at du skal like meg? '

Jeg har et par ting. Slutt å følge etter meg. Slutt å snakke sånn. Beklager Nikki for nesten å ha drept henne under stykket. Deretter, kan være, Kan jeg vurdere å like deg. '


Jeg går til bussholdeplassen. Det er den eneste bussen som går der. Jeg vil ikke være sent. Jeg ble sparket ut av Flower Scout i fjor sommer. God riddance skjønt. Jeg har aldri virkelig skjønt hvilke tisper de kan være. Jeg må virkelig be Nikki om unnskyldning for å ha kjørt henne ut. Det er virkelig traumatiserende.


Jeg setter meg ved benken og begynner å polere neglene. Det gule skjørtet mitt komplimenterte den rutede gule vestjakken. Kofferten min satt ved siden av benken jeg lå på. Jeg begynte å tenke på alle leksene mine fra skolen. Jeg kan kanskje fullføre det i dag. Videregående skole suger. Så mye lekser selv i pausen. Heldigvis kan jeg fullføre det på Camp Campbell. 'Hei.' Nikki går opp til benken. 'Hva heter du?' Jeg glemte. Jeg har ikke sett henne i det lengste. Jeg sluttet å henge rundt i mange mennesker.

Jeg fikk et mekanisk øye som hjelper meg å se. Jeg lar også håret vokse ut. Jeg knytter det ikke lenger, bortsett fra hestehale. Det var helt ned til midjen min nå. 'Um ... det har vært lenge Nikki. Hvordan har du hatt det?'


Du kjenner meg, så jeg stoler på at du ikke er en forfølger, men ingen bjeller ringer her oppe. ' Hun banker på hodet. 'Sinn påminner meg.'

Jeg bruker blomster speider aksent. 'Husk meg. Tabii med to er. ' Hun gisper så høyt at jeg sverger at nabolaget hørte det. Hun sitter ved siden av meg.

Da jeg ikke så deg ved siden av din vanlige tropp, visste jeg at noe var i orden. Er du ok? Sendingen er veldig traumatiserende. ' Hun skjelver.

Herregud. Jeg er så lei meg for det. Da vi gjorde det mot deg. Jeg forstår nå. Vi må gjøre noe med det. Se på dette.' Jeg løfter baksiden av skjorten. Jeg peker på et lite arr forårsaket av et flygende par tusenfrydssaks.


Wow. Du hadde flaks. Den ble plassert i beinet mitt. Gjorde det vanskeligere å løpe. ' Vi ler av dumheten i det hele. Jeg er overrasket over at hun godtar meg etter så lang tid.

Jeg begynner. Hun ser på meg med et enormt smil.

Hvorfor snakker du til meg som om ingenting skjedde? Jeg var så slem mot deg. Hvis noe, bør du smelle meg. '

Vel, jeg er ikke den typen person. Jeg tror ærlig du har forandret deg. Jeg mener utseendet ditt definitivt har. De andre ser det kanskje ikke slik med det første, men du kan definitivt ombestemme deg. '

Takk. Jeg har ikke hatt en venn på to år. '

Hvor langt spredte din innflytelse seg? '

Oss blomster speidere pleide å gå på samme skole. Vi var de tre divaene. Men helt siden jeg forlot dem, begynte de andre jentene å mobbe meg. Det ble så ille at jeg måtte overføre skoler. ' Jeg kan høre bussen på avstand. Vi snur oss begge og venter på at den kommer.

Å bra. Jeg savnet ikke bussen. '

Hei Neil. ' Neil bølger på Nikki. Jeg bare stirrer på ærefrykt. Håret hans var stort sett det samme. Klærne hans og måten han gikk på hadde forandret seg. Turen hans var mer en sexy jock-spankulatur og hans svarte jakke og briller ble lagt til hele drakten. Den eneste grunnen. Jeg banker på Nikki på skulderen.

Kan jeg snakke litt privat med deg? ' Hun nikker. Vi flytter ut av Neils øreklasse.

Hva skjer?'

Neil. Det er det som skjer. Jeg mener, ja, han er definitivt høyere, men jeg mener se på ham.' Han hadde en grå Letterman-jakke som, selv om den var for stor, så fin ut på ham. Blå jeansene hans var ikke veldig løse, men de var også for stramme. Han så perfekt ut.

Alle på skolen vår kaller ham den varme nerden. Det er vilt.'

Det ville jeg også. Hva skal jeg si? Hva om jeg roter opp igjen? Hva om han fremdeles ikke liker hvordan jeg oppfører meg fremdeles?

Bare vær deg selv. Jeg mener real du. Ikke den falske blomster speideren. '

Jeg puster dypt. 'Jeg er klar.' Jeg går tilbake til benken når bussen trekker opp.

Kom igjen. Kom inn, sakte jævla. ' Max var i bussen allerede. 'David ba meg komme ned og hilse på dere.' Vi vinker alle på ham. 'Hei, kjenner jeg deg fra et sted?'

Ja, det gjør du, men jeg er annerledes nå. '

Ja, um, ikke i humør akkurat nå. Bare gå inn i bussen og snakk. ' Humrer jeg. Han har ikke forandret seg mye. Når alle er i bussen Quartermaster, som overraskende fortsatt lever, kjører tilbake opp bakken. 'Så du sa at jeg kjenner deg,' sier Max når han var bosatt.

Jeg nikker. Han sitter der og undersøker meg over. Han nikker et par ganger. Jeg føler meg litt rar når han stirrer på meg sånn. Jeg tror jeg begynte å rødme litt. 'Er du ferdig?'

Å, jeg var ferdig for lenge siden. Jeg ville bare se hvor lang tid det ville ta før du følte deg ukomfortabel. ' Han sniker. Bussen har endelig kommet til leiren. 'Så, Tabii, hvor lenge har det gått?'

Jeg snur meg for å se en bredøyet Neil. Jeg vinker litt til ham og vender tilbake til samtalen. 'Omtrent to år.' Han nikker.

Wow. Det har vært lenge. Du vet at jeg visste at det manglet noe med den gruppen, men det føltes liksom riktig. ' Dørene åpnes, og vi arkiverer alle.

Velkommen tilbake til Camp Campbell-barna. ' Vi blir møtt av en mindre enn entusiastisk Gwen. Hun uttrykker en faktisk overraskelse når hun ser meg. 'Å, du er ny. Vel, hei. Velkommen til shithole kjent som Camp Campbell. '

Jeg vet hvor mye det er. Jeg er ikke teknisk ny. ' Gwen skviser øynene.

Jeg ser det ikke. '

Det er meg, Tabii. '

Koden rosa. Blomster speiderinfiltrasjon. Jeg visste at denne dagen skulle komme. ' Alle de andre bobilerne dukker opp fra ingensteds med spretterter og vannvåpen. Nikki går foran meg. 'Nikki, hva gjør du?'

Hun er ikke mer med blomster speiderne. ' De holder alle der våpennedturer. Jeg kjenner en hånd på skulderen. Det er Neil.

Hva skjedde? Hvis du ikke har noe imot meg å spørre. ' Han klødde i bakhodet og prøvde ikke å være vanskelig.

Det går bra. Jeg begynte å opptre smart antar jeg. De likte ikke hvor mye jeg hadde endret meg og kastet meg ut. Både bokstavelig og billedlig. ' Alle skravlet seg imellom.

Vel, jeg er glad for at du er i orden, 'sier en entusiastisk David som løper inn.' Nå kan vi gjøre noe spennende. Vi må fremdeles få alle sine teltkompiser. ' Alle stønner og begynner å dra til kantina. Jeg bare ler.

Hei nå. Dør ikke av latter, sier Max. Han blunker på meg før han følger de andre. Nikki hopper opp til min side.

Dette kommer til å være et rot. Det kan jeg allerede si. ' Jeg er enig med henne. Neil går litt vanskelig forbi oss. Han kaster et øyeblikk tilbake, men snur seg så raskt tilbake som mulig. Hans løfter kragen opp til nakken og legger hodet ned. Nikki og jeg humrer. Hva har jeg fått til?