Karakter Mann! Leser

13,7K 264 209 Writer: ChocoBananas av ChocoBananas
av ChocoBananas Følg Share
  • Del via e-post
  • Rapporter historien
Send Send til venn Del
  • Del via e-post
  • Rapporter historien

Svette dryppet nedover Nicos skikkelse da han svingte sverdet til venstre og høyre, mens han leste motstanderne beveger seg som en bok. På nesten ingen tid flat hadde han kanten på bladet i halsen og vant sparringkampen som om det ikke var noe. Han gikk tilbake og lot bobilen ta en pause.


Det hadde gått et par uker siden hele slaget med Gaea, og Nico var fremdeles ganske tappet. Selv med den sprø jordsmoren som sov en gang til, fortsatte han å rykke nervøst og forvente at et monster skulle hoppe rundt det hjørnet han skulle dreie. Og det hjalp ikke at hver gang han så mye som så på en krukke, hadde et nervøst sammenbrudd.

Kanskje det han trengte var kjæresten. Noen som hjelper til med å roe nervene. Han rynket automatisk på fingrene da han forsto at han ikke engang hadde noen på hodet. Percy var tydeligvis utenfor grensene, og selv om Nico hadde hatt et stort knusing på sønnen til Poseidon, var han helt glemsk. Så tenkte han på Will Solace. Han var søt, sikker, men han visste egentlig ikke så mye om ham. Han virket som en airhead, og Nico var redd for at han bokstavelig talt skulle synge og bryte inn i ensembler hvert femte minutt. Han tenkte kort på Jason, hans eneste venn mens han gjennomgikk en følelsesmessig kamp, ​​men han hadde Piper og han var tydeligvis forelsket i henne.

Da han begynte å mulle over alternativene, klarte ikke Nico å merke mobben av bobiler som var på vei mot leirens grense før en av dem skuldet ham omtrent til siden. Han snappet ut av ærbødigheten sin, snudde seg og lurte på hva all oppstyret handlet om. Da registrerte han knurrende.

Han kunne ikke hjelpe det da et lite smil kom på leppene. Endelig, noe jeg kan ta ut sinne på ... tenkte han og løp mot grensen med sverdet trukket. Da han nådde kanten av leiren og brøt gjennom folkemengden, kvalt han et gisp mens han så en ensom camper kjempe mot en STORE chimaera. Seriøst, den tingen var FAT.


Bobilen var nybegynner, selv om han unektelig var god med et sverd. Han blokkerte monsterangrepene så godt han kunne, men fra sitt skitne blikk hadde han sannsynligvis nettopp kommet tilbake fra en søken og sett helt utmattet ut.

Umiddelbart hoppet Nico ut i slaget og blokkerte et angrep som antagelig ville drept bobilen hvis han ikke hadde vært der. I noen skritt, klarte Nico å skade en av chimaeras-potene og sendte den bakover med et brøl. Ved å benytte anledningen til sin fordel, stormet bobilen raskt fremover og slynget seg i halsen på chimaerasen. Den snublet bakover akkurat i tid, og knurret av sinne.


Akkurat som Nico var i ferd med å strebe fremover enda en gang, så ut til at noe i atmosfæren endret seg. Campers-uttrykket hadde endret seg fra en utmattelse til en av fast besluttsomhet. Bevegelsene hans ble flytende og raske, som sverdet hans var en forlengelse av hans egen kropp. Han unngikk og vevet som om han var en veteran camper og skiver gjennom chimaeras-huden så raskt at huden ikke engang hadde tid til å splitte seg før monsteret var død.

Chimaeraen eksploderte i støv over hele bobilen, og da han snudde seg var utmattelsen tilbake. H / c-håret hans var belagt med sandfargede partikler da han snublet mot Nico. Han rakte ut en ristende hånd.


var alt han kunne si. Nico tok hånden, overrasket over å finne den supermyk.

Ikke noe problem ... 'mumlet han stille. Han tittet opp for å se bobiløyene stenge.

hylte han, mens han fanget den besvime camperen.


Hallo?! Er du ok?' Nico spurte så snart han la merke til bobilen ryke. Han stønnet som svar og knakk øynene litt åpne. Nico la merke til at øynene hans var en veldig fin nyanse av e / c, og rødmet da han innså hvor bra det så ut på ham. Hva tenkte han til og med? Knuste han allerede på en annen fyr? Han kjeftet på seg selv og fortalte at han sannsynligvis ikke engang var homofil.

Historien fortsetter nedenfor

Fremmet historier

Du vil også like