Charlies Scary Tales

DU LESER



virkelig triste historier for å få deg til å gråte

Charlies Scary Tales

horror

Ganske kule skumle historier for ganske kule skumle mennesker

#chiller #edgeofyourseat #horror #mysterium #skummelt #kort #skummelt #historie #thriller



Keepers Of The Deep

201 2 0 Writer: nalu2013 av nalu2013
av nalu2013 Følg Share
  • Del via e-post
  • Rapporter historien
Send Send til venn Del
  • Del via e-post
  • Rapporter historien

Jeg forlot nylig jobben min som dyphavsdykker. Jeg jobbet for et stort selskap som tilbyr dykkingstjenester fra berging, riving under vann, reparasjoner av skip og søk og utvinning. De er et anerkjent selskap og anses som trygge og pålitelige. Så mye at de ofte blir inngått av regjeringen. Sannheten skal sies, jeg vil savne å jobbe for dem. Menneskene jeg jobbet med var virkelig de beste av de beste.
Men det er bare så mange uforklarlige ting du kan være vitne til i dybden før du bestemmer deg for å holde deg ute av havet for alltid. Her er noen eksempler på hemmelighetene mange dykkere tar til gravene på.
På vei til en jobb vi ble kontrahert for å utføre, ble propellen vår begrodd. Jeg passet opp og forberedte meg på å gjøre et raskt dykk for å fjerne begroingen. Jeg gjorde en kort inspeksjon og fant tykk linje pakket rundt propen og skaftet. Jeg varslet veilederen, som deretter senket en lerretspose med verktøyene jeg trengte for å kutte den av. Jeg hang posen fra skaftet og begynte å frigjøre propellen. Det tok ikke lang tid, og jeg kom tilbake til verktøyvesken min. Jeg la merke til en merkelig knasende lyd da jeg slapp verktøyene i sekken. Da jeg så i vesken, var den full av store skjell, mange av dem jeg nettopp hadde knust. Etter å ha kommet meg ut av vannet og fjernet utstyret mitt, begynte jeg å undersøke dem. Skjellene hadde det som så ut til å være hieroglyfiske etset i seg. Jeg fikk vite av en av de eldste gutta at dette ikke var vanlig, men at det hadde skjedd med flere av dem før.
Ved en annen anledning fikk vi et militærfly. Da vi ankom, var marine skip på scenen og ventet på at vi skulle gjenopprette det for dem. Vi ble raskt informert om at de hadde mistet kommunikasjonen med piloten og ønsket at vi skulle gjenopprette den slik at de kunne undersøke. Jeg satt komm og logger og kommuniserte med dykkere og overvåket dybde og bunntid da dykkerne nådde prosjektet. De rapporterte at flyet var intakt. Vi ble alle overrasket. Veileder spurte hvor omfattende skadene var. Og de forklarte at det var helt intakt. Som i var det ingen synlige skader i det hele tatt. Det hvilte bare på bunnen. Enda fremmed var flyets kalesje fortsatt på plass. Det betyr at cockpiten fremdeles er forseglet, piloten kastet med andre ord ikke ut. Men det var ingen tegn til piloten. Vi hentet flyet og militæret tok varetekt over det. Vi har aldri hørt om det igjen.
Jeg var vitne til en annen merkelig forekomst fra toppen på stedet for en planlagt riving. Det er nødvendig å forklare at en måte å holde rede på en dykker på er å se på boblestrømmen deres. Når en dykker inhalerer, krever hjelmene regulatoren luft fra navlen. Når de deretter puster ut, blir den utslitt i vannet og flyter opp til overflaten. På oversiden kan du se boblene for å få en generell følelse av hvor dykkerne er. Nå ved denne anledningen var vi hundrevis av miles fra land, og hadde plassert to dykkere i vannet. Omtrent en time ut i dykket begynte vi å merke at noe rart skjedde. Det var tre forskjellige boblestrømmer som kom fra der de jobbet. Først antok vi at det var strøm, og det påvirket dem. Men snart la vi merke til et fjerde sett med bobler som kommer på avstand. Den stoppet omtrent 20 meter fra dykkerne, i nærheten av de andre mystiske boblene. Vi spurte dykkerne, men ingen kunne se noe utenom det vanlige. Så, selv fra overflaten, hørte vi en blodkrasse skrik fra vannet. Så stillhet. Dykkerne var ikke så opptatt, vi hører rare ting hele tiden. Lyd beveger seg godt i vannet, og du lærer å anta at det er langt borte. Men snart så det ut som vannet i det fjerne kokte, og det begynte å komme nærmere. Det var ikke kokende skjønt. Det var utallige nye boblestrømmer som beveget seg nærmere det stedet dykkerne arbeidet. Veilederen beordret dykkerne om å komme inn i dykketrinnet for å løftes tilbake til overflaten. Boblene var skremmende nær nå, og dykkerne som ble løftet ut sa at de hadde begynt å se skyggelagte figurer i det fjerne. De kunne ikke helt finne ut hva de var skjønt. Vi valgte å trekke dykkerne ut uten å fullføre deres dekompresjonsstopp og kaste dem inn i vårt hyperbariske kammer.
Under et annet dykk nær Bahamas fikk jeg en skremmende opplevelse. Det var min første bergingsjobb hos dem, så jeg kom inn med en svært erfaren dykker. På litt over 200 fot dyp undersøkte vi det sunkne fartøyet for riggpunkter. Da jeg nærmet meg baugen på skipet, la jeg merke til at han undersøkte en skadet del av skroget. Han svømte noen meter inn i skipet og så seg rundt. Jeg spurte ham noen ganger om han ville at jeg skulle tendere navlestrømforsyningsslangen fra like utenfor skipet, og det er veldig lurt, siden det er farlig å komme inn i et forliste skip som han uttalte nei til. Han ville ikke inn i skipet. Han insisterte på at han var på babord side av skipet. Forutsatt at han var desorientert rakte jeg inn for å ta tak i ham. Rett før jeg rørte ved ham, skjønte jeg at det ikke kom noen bobler fra hjelmen. Uansett hva dette var, så pustet det ikke. Jeg tok sikkerhetskopi og rapporterte at noe annet var her nede. Jeg forventet hån, men det var ingen. Det neste jeg hørte var dykkerveilederen. 'Begge dykkere, kvadrer dere og gjør deg klar til å forlate bunnen.' Da jeg kom tilbake på overflaten, spurte jeg veilederen om det, sa han at han nektet å sette dykkerne i svært farlige situasjoner. Han nektet da å avklare. Vi nektet å fullføre bergingen.
Jeg er ikke helt sikker på hvordan jeg skal forklare dette neste dykket. Jeg lå på bunnen og la meg på ryggen og stirret opp mot overflaten. Alt jeg kunne se var forskjellige mørke nyanser. Plutselig kom jeg meg fornuft. Jeg hadde ikke noe minne om hvordan jeg kom hit. Jeg skjønte at jeg ikke kunne huske å komme i vannet, eller til og med hvorfor jeg var her. Jeg prøvde å gjøre kroppen min til å stå opp, men skjønte at jeg ikke kunne bevege meg. Jeg kunne ikke kontrollere kroppen min. Over kommandoene kunne jeg høre toppen ved å instruere den andre dykkeren om å finne meg. Hvor lenge hadde jeg vært her nede? Hvor lenge hadde jeg savnet? Han sa til toppen at 'De grep ham', jeg prøvde å rope ut, men jeg kunne ikke engang gjøre det. Etter noen paniske minutter med kommunikasjon mellom dykkeren og oversiden, la jeg merke til at en skygge vokste klar. Det beveget seg mot meg. 'Forsiden, jeg har funnet ham.' Han rakte ned og tok tak i selen min for å dra meg tilbake til dykkestadiet vårt. Da han trakk meg, rullet jeg over og fikk et kort blikk på omgivelsene mine. Jeg hadde lagt meg i en haug med menneskebein.
Noe av det merkeligste jeg noensinne har vært vitne til skjedde på et oppdrag for kroppsgjenoppretting. Selv jeg hadde ikke trodd det hvis jeg ikke hadde vært den i vannet. Militæret hadde funnet et sted hvor de trodde liket av flere savnede sjømenn fra andre verdenskrig ville bli funnet. Jeg kom inn i vannet med en annen dykker med kroppsposer for å bære restene. På bunnen fant vi etter hvert tre skjeletter. Vi la dem i posene og kom tilbake til scenen. På hjemturen til overflaten så vi posene begynne å bevege seg. Først veldig lett, så ristende voldsomt og rullende. Bobler slapp fra to av posene, og da gikk de stille. Den tredje sekken fortsatte å kjempe. Vi nådde overflaten og satte oss på dekket og strippet utstyret vårt umiddelbart. Vi var redde for å ta på posene, men et av anbudene pakket til slutt opp flyttevesken. En gammel, skrøpelig, veldig levende mann rullet ut hostende vann. Vi sto sjokkert og klarte ikke å forstå hva vi var vitne til. Fortsatt usikker på hva jeg gjorde, løp jeg til de to andre posene og pakket dem ut. Det var ytterligere to gamle menn som lå urørlig i posene. De så ut til å ha druknet. Vi prøvde HLR, men klarte ikke å gjenopplive mennene. Mannen, som på en eller annen måte nå var i live, støttet seg bort fra oss. Skrik av skrekkene som var vitne til. Han skrek om en evighet som ble brukt på å brenne. Vi låste ham inne i et rom og tok kontakt med militæret om at vi hadde funnet en 'overlevende'. I løpet av timen svevde en militærhopper over oss for å hente de to kroppene og den overlevende. Vi hadde lagt kroppene tilbake i posene deres, og overlevert dem. Mannen bøyde seg for å inspisere dem og pakket sekkene ut. Da han åpnet posene, overhørte en uutholdelig stank oss. Likene så ut til å være i forfall, som om de hadde vært døde og bløtlagt i vannet i en uke. Han zippet den opp igjen og fikk dem løftet inn i huggeren. Så eskorterte vi ham til den overlevende. Vi kunne høre skriking nede fra gangen. Vi åpnet døren og så blod sprute på veggene. Han levde og skrek, men også han så ut til å begynne å forfalle. Mannen gikk ham rolig bort til huggeren, og de to ble løftet ombord. Vi har aldri hørt om dem igjen. Imidlertid gikk jeg tilbake og undersøkte rommet. Med sitt blod hadde han tegnet hieroglyfier på veggene. Jeg er fremdeles ikke sikker på hva jeg så på, men det var noen få ting som så ut til å skille seg ut. Bølger, flammer og kropper. Det var en enorm mengde av dem på veggene, men kort tid etter at jeg gikk inn vår veileder begynte å skrubbe veggene. Han nektet å la oss undersøke det nærmere.
Jeg har hørt rykter om 'Keepers of the Deep'. Jeg har lurt på dem i ganske lang tid. Jeg tror de er bindeleddet mellom mange av historiene våre. Myten i teamet vårt blir sjelden snakket om. Men her er det jeg samlet opp gjennom årene. Vi er ikke ment å streife rundt i havdypet. Og når en dykker mister livet i det dype, blir det ikke slik. De er forbannet for å for alltid vandre rundt i havene. Og når de finner de levende, i et misunnelig raseri, vil de bringe deg tilbake til dypet de kom fra.

park ranger historier