Han er uerstattelig The Loud House

DU LESER


Han er uerstattelig The Loud House

fanfiction

Lincoln bestemte seg til slutt å slutte å manipulere søstrene sine og prøver å være hyggelig, men søstrene behandlet ham fortsatt som skitt. Lincoln finner deretter ut om en liten hemmelighet som søsknene hans gjemte og fikk den verste enden av pinnen

#ulykke #betreyal #fanfiction #skade #sjalusi #Lincoln #lori #kjærlighetstriangel #lynn #overbeskyttende #romantikk #theloudhouse

Spionering vil føre til gråt

4,7K 45 7 Writer: Saused av Saused
av Saused Følg Share
  • Del via e-post
  • Rapporter historien
Send Send til venn Del
  • Del via e-post
  • Rapporter historien

Dagen var nesten over og Lincoln var akkurat ferdig med søstrene sine gjøremål for dagen. Det var ganske trist for ham, fordi søstrene hans fortsatt var litt harde for ham, og han har lært av sine feil, men det føltes likevel litt urettferdig.

Lincoln: Jeg er ferdig med oppgavene.


linksadss

Lori: Bra. Du kan hvile nå.

Lincoln var i ferd med å gå opp i sengen, men han bestemte seg for å stille et spørsmål.

Lincoln: Umm ... jenter? Er det greit hvis jeg stiller et spørsmål?

Leni: Hvorfor ikke?

Lincoln: Jeg prøver å oppføre meg med mine antics, men hvorfor ser det ut til at jeg fremdeles har en ujevn slutt med dere jenter?

Lynn: Hm?

kriger katt flytter

Lincoln: Jeg føler bare at hvis vi fortsatt ikke har løst noe, kan du bare si det. Greit?

Luna: Visst brah

Lincoln: Flott. Takk!

Han løp ovenpå fornøyd med at han løste noe med søstrene sine og kunne ikke vente til neste dag.

Tidshopp

Lincoln: litt stønner

Lincoln våknet rundt midnatt og følte at han ønsket seg en drink. Så han reiste seg og gikk ut, men kunne se et av rommene med sterkt lys og mumle så av nysgjerrighet, snek han seg til det.

Lori: Jeg sverger at Lincoln er det mest irriterende vesenet i universet.

Luna: Jeg tror at vi burde vært hardere mot ham, så han hadde ikke spurt oss.

Leni: Kanskje hvis vi ignorerer ham, vil han la oss være i fred?

Lisa: Det har faktisk 95% sjanse for å jobbe!

Lynn: Shh ... stille. Ikke la den hvite frikken høre oss.

Lincoln rev opp og hang hodet i skam. De hater meg ... han tenkte. Han snek seg nede og åpnet døren rolig og gråt ved fortauskanten. Han ristet så mye at kroppen begynte å bevege seg, så han gikk rundt i en sirkel midt i verden, som en freak. Han la ikke engang merke til de lysende lysene som kom mot ham.

Driver: SE UT!

Lincoln: Huh-

Brak. Kroppen hans kolliderte med bilen, og bøyet umiddelbart ryggraden. Han rullet på gulvet, kuttene begynte å åpne seg med de små skarpe rullesteinene som skar ham mens han rullet på bakken.

Driver: Å herregud, herregud, herregud. Jeg slo nettopp et barn.

Sjåføren reiste ham opp, ikke bryr seg om at blodet kom til ham og ham i bilen hans og kastet bort det nærmeste sykehuset, mens ingen det høye huset hørte noe.

Den neste dagen

Den høylytte familien minus Rita og Lynn siden de var sin egen forretningsreise, våknet. De fant ingen lyd som avgir fra Lincolns rom, og ingen tegn til ham. 'Hvor er han?' De spurte alle. De begynte å lete rundt i huset, men de kunne ikke finne ham hvor som helst. De holdt på å sjekke utenfor, men da banket døra.

Lori: Hallo? Ja? Offiser?

Politimann: Er du uansett forbundet med Lincoln Loud?

Lori: Hvorfor ja. Ja det er jeg.

Politimann: Vi må snakke.

Jentene overhørte dette og følte seg litt anspent da Lori slapp mannen inn. Alle jentene ble invitert til å høre på ham.

Politimann: Husker du at Mr. Loud var utenfor husstanden ved midnatt?

Lori: Nei. Jeg har ikke det.

Politimann: Jeg beklager å fortelle deg dette, men Mr. Loud har vært i en ulykke.