Mamma mobil

11,6 K 293 102 av Woahitsdylan880

av Woahitsdylan880 Følg Share

• Del via e-post
• Rapporter historien

Send Send til venn Del

• Del via e-post
• Rapporter historien

Jeg kunne ikke finne et bra dinosaurbilde så her er meg i stedet ikke så søt som en dinosaur, men eh ^^^

Jeg setter meg grogg, hører telefonen min gå av og gnir søvnen fra øynene. Når jeg løper hendene nedover ansiktet, slo fingrene et stykke plast, og fikk meg til å trekke det jeg nå kjenner som nappet mitt ut av munnen. Det tok meg noen minutter før jeg skjønte at jeg må ha sovnet i fanget på Melissas. Jeg hadde en dinosaur-napp i munnen, min blankie tucket under armen og Rexy satt ved siden av meg, men hvor var Melissa? Jeg tar telefonen min fra nattbordet og går ut av rommet mitt og søker etter datoen min.

Roper jeg, går inn i stuen min og tråkker på en av lekebilene mine. 'Faen faen.' Jeg rister av meg den plutselige smerten og sukker mens jeg ser meg rundt i den rotete og tomme leiligheten. Stedet mitt var fremdeles søppel fra Bentleys lille romeventyr, og Melissa var ikke hvor du kunne finne. 'Hmph..want mamma.' Jeg dekker raskt ansiktet uten å tro på det som nettopp kom fra munnen min. 'Hold det sammen Logan, hun er en mamma, men hun er ikke det din mamma..'

****

Ah der går vi alle sammen. ' Jeg gir meg en rask klapp på ryggen når jeg endelig er ferdig med å rydde opp. Jeg visste aldri hvor rotete kull kan være, jeg er en ganske ren liten gutt, men det kan ha med min plass å gjøre. Jeg trekker ut telefonen min og hjertet mitt stopper opp, ser alle disse meldingene fra Hannah, men ikke en fra Melissa.

MoTulip864 skriver...

God morgen søta'

Guttebarn?'

Jeg savner deg lille ... tekst meg snart. '

Jeg syntes det var litt rart at det tok henne til i morges å sms. Hvorfor prøvde hun ikke å snakke med meg hele natten? Er det fordi hun visste at jeg var ute, eller mister hun sakte interessen for meg? Jeg hadde virkelig fått en forbindelse med Hannah, men nå følte jeg meg vill, Melissa følte meg så rett og jeg ville ikke lede noen av dem.

Hei kjærlighet: beklager akkurat hvordan du har det? '

MoTulip864 skriver...

Det er på tide! Jeg savnet din lille gutt, hvordan var din natt ute? '

Det var vel .. Interessant haha ​​lang historie kort venninnen min til slutt slapp ut av headspace og jeg noen hvordan endte opp med å innrømme for ham at jeg var litt også. Hvordan var natten din?'

Å bra! Jeg er glad for at du endelig kom bort til ham, jeg vedder på at han var fornøyd, natten min var bra. Bare så noen Netflix: Jeg må gå kjæreste, men jeg vil sende deg tekst snart! Xoxo.

Jeg rynket pannen, låste telefonen og skled den tilbake i lommen. Det var en rask samtale, jeg kunne ikke hjelpe, men lurte på hvorfor hun måtte løpe så raskt. En lett banking på inngangsdøren min avbryter tankene mine, jeg reiser meg for å svare på den, men jeg kan allerede høre den sakte åpnes. 'Hallo? Munchkin? Jeg hopper opp og hører Melissas stemme og løper til inngangsdøren. 'Vel, noen jobbet hardt dette stedet er plettfritt! For en god gutt! Jeg beklager at jeg forlot kjæresten, jeg ønsket å spise frokost. ' Jeg smiler og rødmer av ros. 'Det er greit, takk.' Jeg griper posene fra hendene hennes og setter dem på disken. Jeg sultet og jeg var veldig glad for at jeg ikke måtte savne frokosten en gang. 'Jeg har bagels er det greit?' Jeg nikket spent når jeg åpner posene, selv om noe annet enn en bagel fanger blikket mitt.

Liker du dem?' Jeg smaler øynene mens jeg trekker frem dinosaurmønstrede bleier. De følte seg så myke selv gjennom emballasjen. 'Jeg mente ikke å være nysgjerrig, men jeg la merke til at du bare hadde to bleier i skapet ditt da jeg hentet lekene på soverommet, så da jeg så disse visste jeg at jeg måtte skaffe dem til deg.' Jeg svelger ved å svelge trangen til å vise noen tegn til smak og vil ha dem. Jeg har alltid vært interessert i bleier, men det var ingen måte Id noen gang innrømmer det for en levende sjel, å være litt er rart nok, men en bleie? Det var ikke for vanlig i samfunnet.

Melissa humrer et øyeblikk før hun tar en pause og stirrer meg ned. 'Å du er en av de hemmelige bleiene som liker små som ikke er deg?' Jeg kjenner ansiktet mitt varme og blir rødt når jeg trekker på skuldrene. 'Jeg har vel noen omsorgspersoner som ikke er i orden med dem, og jeg-' Melissa fniser og tar posen fra hånden og åpner dem. 'Lille jeg har lagt merke til at du har et lite hode, faktisk babyer i den lille alderen din bruker bleier ikke? Hva er det så galt med dem? Jeg kunne ikke finne ut et argument for dette, jeg kunne ærlig talt ikke finne noe galt med bleier, og alt hun bare sa var akkurat det jeg trodde. Jeg rygget på skuldrene og så ned, litt flau over hele prøvelsen. Jeg beklager at det bare er at jeg noen ganger bærer dem når jeg er liten og jeg ikke passer sammen med litt som do bruk dem fordi jeg bare er våt og jeg føler meg så rart, det er så rart jeg er lei meg. ' Melissa løfter haken min med fingeren og rister på hodet. 'Min godhet, kjære, hvem fikk en slik søt liten gutt til å tenke på denne måten? Hvem skadet deg? '

Melissa griper tak i hånden min og drar meg mot stuegulvet mitt. 'Kom hit, legg deg ned.' Jeg gjør som fortalt og dekker ansiktet når hodet treffer teppet mitt. 'Logan, er det greit om jeg bytter deg? Disse har dinosaurer. Jeg vet hvor mye du elsker dem. ' Jeg nikket sakte, hjertet banket i ørene. 'God gutt.' Jeg holder pusten mens jeg kjenner at bokserne mine glir av sammen med buksene. 'Løft opp munchkin.' Jeg følger instruksjonene hennes uten å tenke engang. Før jeg visste ordet av bleia ble tappet på meg, og jeg måtte innrømme at det gjorde meg til den lykkeligste lille gutten i verden. 'Å, der går vi! Hvem er en søt baby gutt? Hvem er det?' Jeg fniser og nikker og peker på meg. 'Det er rett i deg! En slik smart baby. Nå lille hvis du blir våt må du fortelle meg så snart som mulig greit? Vel, bleiesjekker også for tilfelle, hva med å spise nå, ja? ' Jeg smiler og strekker meg opp, føler meg plutselig veldig lite og vil ikke mer enn å være i Melissas armer. 'Opp går vi engel.'

****

Kom ut og kom ut hvor du enn er baby gutt! ' Jeg fniser gjemmer meg under kjøkkenbordet mitt. Melissa og jeg hadde spilt mange spill, men skjul var uten tvil min favoritt. 'Å nei, hvor gikk Logan ?!' Jeg dekker til munnen for å skjule fnisen min, men noe annet var i ferd med å gi bort gjemmestedet mitt. 'Hva er det?'

Jeg kryper bare litt ut og kikker opp for å se Melissas telefon sprenge med varsler. 'Ingen dårlig telefon shhh!' Den går av igjen, og får meg til å ta tak i den og prøve å finne en måte å slå den av. Jeg klikker på skjermen og kjeven min synker når jeg ser hva som forårsaker all den høye pipingen.

Hei folkens! Jeg håper du nyter! Ikke glem å stemme.

-Dylan