Persona 5+ Leser

7,7 K 215 170 Writer: jackmack123 av jackmack123
av jackmack123 Følg Share
  • Del via e-post
  • Rapporter historien
Send Send til venn Del
  • Del via e-post
  • Rapporter historien

Bruattackonlevi Håper du nyter.


Du var normalt for sjenert og redd til å henge med i overfylte strøk, men i dag bestemte du deg for å være litt mer åpen. Et par klassekamerater la planer om å dra på stranden, og bestevennen din hadde invitert deg til å tagge med.

Hva har du ikke på deg bikini Y / n!? ' Vennen din roper på deg. 'Nesten alle de andre jentene er!'
'Det er ikke mulig jeg kunne bruke bikini, det er til pinlig. Det er nok å ha på meg tankini. ' Du mumler til henne.
'Ååååå, du må virkelig få passert denne sjenerte fasen av deg.' Hun forteller deg, og vikler en arm rundt midjen. 'Du er så søt også. Det er synd at du ikke kan snakke med gutta, jeg vedder på at du vil være super populær. ' Hun pirker de rødlige kinnene dine og ler.
'Jeg vil ikke være populær. Og dessuten tror jeg ikke andre, men du synes jeg er søt ... 'Du sier trist.
'Ikke sant. Ha mer selvtillit Y / n. For i dag skulle plukke opp varme karer! ' Hun skriker med knytt neven som får deg til å hoppe.

Du hadde det gøy med klassekameratene, spilte volleyball og Marco Polo. Du kunne til og med føre noen samtaler med noen av dem. Du bestemte deg for å ta deg en liten pause fra å leke og dro til å sitte ved steinene alene siden vennen din var opptatt med å snakke med noen gutter.

Det er lenge siden jeg kunne snakke og leke med andre som dette. ' Du smilte etter tanken og rødmet, mens du husket at noen av guttene prøvde å flørte med deg. 'Gah! Jeg kan ikke venne meg til det i det hele tatt. ' Du skrek til deg selv og dekket ansiktet med hendene.


Hvilken skjønnhet! '

Du løftet hodet og så deg rundt etter kilden til stemmen. Du oppdaget en gutt som hadde på seg en hvit genser og badebukser med blått hår og stirret på deg gjennom rammen han laget med indeksen og tommelen. Du hoppet og rødmet hardt.
W-hvorfor stirrer han bare på meg? Og sa han bare skjønnhet !? spurte du deg selv.


Hva gjør du? ' Du stammet ut og dekket ansiktet med hendene igjen.
'Har du noe imot å ikke bevege deg !? Jeg prøver å brenne denne rene skjønnhetsscenen som ligger foran meg, slik at jeg kan male den senere. ' Han forklarte med et snev av sinne i stemmen.
'Vil du male meg? Hvorfor?' Du sier å se ned på ham.
'Fordi du er perfekt.' Han forteller deg med sin rolige stemme. Forårsaker deg til å rødme igjen.

Han klatrer opp i steinene og setter seg ved siden av deg. Han sier ikke noe i stedet for han ser ut mot havet og sukker. 'Sjøen er vakker. Jeg beundret det da jeg oppdaget at du gråt. En ensom gudinne som gråt og skinner perler i havet og venter lydløst på at noen roper til henne. En virkelig fantastisk scene. '
Du stirrer på den rare gutten mens han beundrer det glisende havet foran ham. 'Wow du virker veldig lidenskapelig med kunst hvis du kan komme på alt dette bare ved at jeg sitter her oppe.' Du sier klemme i knærne. 'Men jeg gråt ikke, jeg ble bare flau.'
'Ah ... mine unnskyldninger for misforståelsen da.' Yusuke sier at han ser litt trist ut.
Du fniser til ham og ser tilbake på havet. 'Det er greit. Jeg heter forresten Y / n. ' Du henvender deg til ham og viser frem et lyst smil, og får ham til å rødme litt.
'Im Yusuke.' Sier han med et smil.


Du sitter på berget og ser på havet og lytter til Yusuke rusle om kunst. Dere snakker begge om skolen og vennene dine. Du ler av Yusukes ledighet når han snakker. Etter en stund med latter sitter dere begge stille og beundrer havet. Noen minutter går så hører du vennen din ringe navnet ditt.

Tid for å gå.' Du sier mens du og Yusuke står opp. 'Det var hyggelig å møte deg Yusuke!' Du sier med et smil.
'Ja, jeg antar at det var hyggelig.' Han smiler tilbake.
'Jeg håper du finner noe fantastisk å male snart. Ha det.'

Du vender ryggen for å forlate, men blir stoppet av at Yusuke tar tak i hånden din. Din sjenanse suser plutselig tilbake og ansiktet ditt blir knallrødt. 'Y-Yusuke !?'

Vente. Jeg kan ikke bare la musen min forlate meg. ' Sier han med en seriøs tone.
'Musen din?' Du stiller spørsmål.
'Ja. Som jeg sa tidligere, du er perfekt. Jeg skulle ønske det hvis du kunne komme hjem til meg slik at jeg kan fange din skjønnhet i maleriet mitt. '


Hjertet ditt truet med å hoppe ut av brystet på ordene hans. Du dekker munnen med hånden og avverger øynene. 'Skal du male meg? Jeg tror ikke jeg er noe spesielt ... Kan du ikke finne noen andre? ' Du sier trist.

Tull, det må være deg! ' Hans roping får deg til å svi. 'Du er som en engel, så ren og snill. Din sjenanse forsterker bare renheten din, jeg vil komme nærmere, men frykter at du kan flykte. Og smilet ditt, så strålende! Så vakkert at det får hjertet mitt til å hoppe over en takt. '

Ingen har noen gang kalt smilet mitt vakkert. ' Du holder hånden mot munnen mens du snakker. Yusuke griper sakte i hånden din og flytter den bort så han kan stirre på ansiktet ditt.
'Gjem det ikke. Kanskje du er sjenert for å vise det, men jeg er sikker på at hvis du smiler mer, vil alle se skjønnheten jeg snakker. ' Yusuke stirrer inn i øynene dine mens han snakker.
'Du har rett, jeg er sjenert, så jeg snakker nesten aldri med noen.' Du griper Yusukes hånden hardere mens du snakker. 'Men jeg har ønsket å endre det om meg selv. Jeg vil snakke med klassekameratene mine som jeg gjorde i dag, og jeg vil le med dem. Jeg vil vise frem smilet mitt at du synes er så vakkert. ' Du gir Yusuke et sjenert smil når du er ferdig med å snakke og får ham til å rødme lett.

Takk Yusuke. Du hjalp meg med å åpne meg litt opp! ' Du sier litt småsjuk.
'Det var ikke min intensjon ...' Han deadpans.
'Hu h!?' Du humret og stirret på gutten, fortsatt med hånden.
'Jeg spurte bare om du ville være min modell.' Han sier i sin vanlige tone.

Han ødela øyeblikket totalt! du trodde.

Du humret lett og ristet på hånden. 'Ja Yusuke, jeg har ikke noe imot å modellere for deg, så lenge det ikke er noe flaut.'
Som et nakenmaleri eller noe. tenkte du med deg selv.

Flott! Jeg håper å se deg hjemme hos meg snart. Inntil da, hold ditt smil. Jeg fanger den opp i maleriet mitt en dag. '