Sparkling Water Leafpool Mothwing
DU LESER
Sparkling Water Leafpool Mothwing
fanfictionNår Leafpools søster og fremtidige kamerat dør, er Mothwing ikke nølende med å trøste henne, gjennom tykke og tynne skaper de to medisinekattene hun-katter sterke bindinger.
#mothwingxleafpool #warriorcats
Kapittel en
1,2K 20 14 av thanksfulfluffi- Del via e-post
- Rapporter historien
- Del via e-post
- Rapporter historien
Leafpool rykket i søvne og spratt våken. Hun sukket og så at alt var i orden. Halen hennes flikket langs kanten av reiret. Hun reiste seg sakte og blunket søvnen ut av øynene. Hun har hatt problemer med å sove helt siden Crowfeather og Squirrelflight døde, det var forferdelig. Uten Askepott var det ingen katt som trøstet henne.
Ørene hennes flikket og hørte blanding ved åpningen av hiet. En mørk, mager, men sterk form dukket opp. 'Du er veldig tidlig opp.' Leafpool kjente igjen denne stemmen som Spiderleg.
'Det er jeg, så hva?' Hun presset og gryntet på ham
nysgjerrighet.
'Jeg vet ikke. Jeg mener, vanligvis sover du. ' Han myldret, halen svirret rundt. 'Jeg lurte på om du kunne sjekke sårene mine.' Spurte han.
Leafpool nikket, gapende trøtt og så gjennom pelsen og ikke så noe. 'Du må vente til solen kommer opp, jeg kan ikke se noe i dette mørket.' Hun myowed, Spiderleg nikket. 'Vi vil? Er det alt?'
'Det er for mange krigere som presser mot sårene mine, jeg lurte på om'
'Ja, du kan sove her!' Hun trillet øynene og pekte den lille snuten sin i retning der det var reir som var fôret langs veggen i hulen, noen hadde sovende katteformer i seg og andre var tomme. 'Du kan sove der borte. Forsøk å ikke vekke de andre. ' Hun bestilte og husket hvor vanskelig det var å få de syke settene i dvale. Spiderleg valgte nøye et rede som ikke var for nær noen av de sovende formene.
Leafpool lå nede ved den frisklivede haugen og så seg rundt på den. Ørene hennes slo seg opp da hun hørte skravling i Leaders hiet. Hun padlet over til Bramblestars hiet, holdt seg skjult, men presset øret mot veggen.
'Jeg vet ikke hvordan jeg skal fortelle henne, Millie, det er tingen.' Bramblestar sukket, Leafpool lurte på hvem han snakket om.
'Bare si til Leafpool at du er glad i henne, det er alt.' Millie svarte, den brune tabbyen ble varm i forlegenhet. Hun svingte seg rundt og klatret oppover veggen i leiren og dro raskt. Hun fortsatte å padle videre, hun trengte litt stille tid. Hun krysset tømmerstokken på øya, i håp om at ingen katt så henne.
Hun støt plutselig på en kjent gyllen tabby. Mothwing snudde seg for å se på Leafpool. 'Hva gjør du her?!'
'Jeg trengte tid borte fra leiren, og jeez, spør ikke engang om jeg er i orden.' Leafpool stønnet og reiste seg. Mothwing humret.
'Beklager, jeg bare ... Jeg forventet ikke at det stille stedet ditt skulle være her.' Hun jublet sauøst. Leafpool og Mothwing stirret i hverandres øyne et øyeblikk, uten å bevege seg og ikke snakke, før Leafpool så bort og rødmet.
'Umm, ja. Jeg hørte Bramblestar og Millie snakke. ' Leafpool myowed, og så på Mothwing igjen som stirret på labbene hennes.
'Å ja? Hva hørte du? ' Hun spurte.
'T-at Bramblestar hadde en klem på meg ...' Leafpool innrømmet, hun så Mothwings rødme forsvinne og øynene hennes stivnet. 'Men jeg er sikker på at det ikke er noe, jeg er medisinekatt, han er leder, vi kan ikke være kamerater.'
'Rett ...' myldret hun og så opp igjen. 'Vel, jeg så bare etter urter. Greencough brøt ut i leiren vår. '
'Det er fælt,'
'Føler meg ikke dårlig,' myldet hun, og halen flikk fra side til side. 'meg og Willowshine kan takle det.'
'Er du opprørt over Hawkfrost?'
'Er du opprørt over Squirrelflight?' De to hun-kattene sa sammen, og rødmet deretter. 'Nei egentlig ikke. Jeg skal ikke en gang være medisinekatt. '
'Jeg antar at jeg er ok. Jeg mener, jeg har blitt vekket av mareritt, men annet enn at jeg er ok. ' Leafpool svarte.
'Vel, bland valmuefrø med kattemynte, og du skal kunne sovne uten mareritt.' Mothwing antydet. Leafpool nikket. 'Vel, jeg skulle komme tilbake, det var hyggelig å snakke med deg, Leafpool.' Mothwing myowed, dypper hodet.