Midje-dypt i en Zombie Apocalypse novelle

17.2K 28 16 Writer: wreckitrainey av wreckitrainey
  • Dedikert til LittleMissGleek
av wreckitrainey Følg Share
  • Del via e-post
  • Rapporter historien
Send Send til venn Del
  • Del via e-post
  • Rapporter historien

Short Story: Waist-Deep in a Zombie Apocalypse


Det var midnatt, og jeg fikk ikke sove. Ikke etter at et kor skrik ble hørt utenfor. Jeg hadde sjekket ut av vinduet mitt som var plassert i tredje etasje i det tre etasjers huset, men så ingenting. Det var for mørkt å se om det var noe der ute, uansett. Jeg hadde gått tilbake til senga og hørt enda flere skrik. Jeg hadde ikke brydd meg om å se bare i tilfelle jeg fikk noen uønsket oppmerksomhet til meg selv.

Jeg var ikke før en halvtime senere da jeg hadde hørt noen traske nede og da snublet noen opp trappen til det som hørtes ut som foreldrene mine. Det hørtes ut som de braut i fordi lyden som fulgte var mine mødre øreborende skrik. Jeg kunne høre snørring og ripping av noe ut av denne verden. Skrikingen stoppet og flere lyder av snublende føtter fortsetter ut av døra. Noen gikk ned, men andre gikk til et annet rom.

Jeg skjøt opp av sengen og løp ned i gangen til moren og fedrene soverommet. Det var blod på døra som hang. Det så ut som om døra nesten var dratt fra hengslene. Jeg presset døren litt mer og så ingen der inne. Sengen var dekket av blod, men fortsatt ingen foreldre.

Jeg lukket døra og gikk for å snu meg, men frøs. Pusten min slo sammen da jeg kunne føle en annen tilstedeværelse bak meg. Et knurr med lav tone kom bak hodet på meg da jeg snudde meg så prekær som alltid for å være rett i møte med moren min. Vent litt, mor? Dette var ikke min mor. Min mor hadde havblå øyne og langt mørkebrunt hår. Hun hadde en liten petite nese og et smil på en million dollar. Denne tingen foran meg var langt fra den; hun hadde svarte øyne med midnatt; hennes brune hår var matt på toppen av hodet og vått av blod. Siden av mødrenes hals hadde en stor del som ble tatt ut av den, blodet glinset i den lille mengden måneskinn som klarte å kikke gjennom persiennene i vinduet.


Spurte jeg, stemmestokkende. Hun knurret som svar. Hun løftet nesen høyt i luften og pustet inn lukten min sulten. Moren min skrek og lunget på den lille kroppen min.

Jeg ropte da hun taklet meg mot gulvet. Jeg prøvde å hente etter noe, men ble holdt nede av mammaene mine overraskende tunge rammer. Tennene hennes knipset bare millimeter fra ansiktet mitt. Hun gikk deretter på jugularen min, men jeg holdt henne tilbake. Hun klør ansiktet mitt med neglene og tegnet blod.


Jeg fikk tak i en lampe på et lite trebord og knuste den over hodet hennes, og styrken kastet henne av min ristende form.

Jeg reiste meg raskt. Moren min lå ubevegelig på gulvet, blod siver ut av et utslett i hodet. Hun pustet ikke.


Jeg begynte å gråte hysterisk. Jeg drepte nettopp min egen mor tenkte jeg. Min vakre, kjærlige mor!

Jeg løp tilbake til rommet mitt og lukket døra bak meg. Jeg så febrilsk etter min iPhone, som jeg la igjen på kommoden min. Jeg ringte 000, men alt jeg fikk var en innspilt melding.

Utbrøt jeg og kastet telefonen min på sengen min. Jeg løp fingrene gjennom håret, og tankene spratt bort. Jeg måtte bare drepe moren min fordi hun angrep meg. Flere mennesker er i underetasjen -

Akkurat ved den tanken hørte jeg banking på den lukkede soveromsdøren min etterfulgt av et forvrengt skrik. Det var faren min.


Å faen nei.

Jeg dreper ikke faren min etter at jeg bare drepte moren min! Min far var den som lærte meg å sykle da jeg var seks år, den som alltid ville ta meg ut på is når jeg følte meg nede. Den ene ville komme opp til rommet mitt og få meg til å le etter at mor hadde skreket til meg.

Hold kjeft, hjerne!

Jeg tok tak i telefonen min og bilens nøkler og dyttet dem i lommen. Jeg var halvveis utenfor vinduet da døren min gikk i stykker og inn kom faren min; ser lik ut som mamma hadde.

Historien fortsetter nedenfor

Fremmet historier

Du vil også like